Forsiden

Forsmak på himmelen

Livet har sin egen logikk. Hvis du skal holde bryllup for din datter og du inviterer hele bygden til bryllupsfesten, er det viktig å kjøpe inn nok mat og drikke til
alle gjestene. Hvis ikke kan det bli en liten sosial katastrofe. Slik verten i bryllupet i Kana opplevde det. Tilsynelatende ganske tidlig i bryllupsfesten var det
tomt for vin. Men heldigvis for ham var Jesus en av gjestene i bryllupet.  Og han forvandlet om lag 500 liter vann til vin.
Det har vært holdt mange bryllup både  Kana og andre steder der noe slikt ikke har skjedd. Livets logikk heter som du sår skal du høste.  Det vanlige er at dersom du som bryllupsvert kjøper inn altfor lite vin, så kan det bli pinlig. Det uvanlige skjedde under bryllupet i Kana. Gud grep inn og ga bryllupsgjestene,
og ikke minst bryllupsverten, en forsmak på himmelen. Slikt skjer ikke ofte. Som regel er det livets logikk som gjelder.

Under en ekstrem tørketid sendte Gud profeten Elia til en enke i Sarepta. Hun og hennes sønn var sultedøden nær. Men Elia ga henne en forsmak på himmelen.
På Guds vegne utførte han det under at hennes melkrukke aldri skulle bli tom før tørketiden var slutt. Da Jesus ble utfordret på akkurat dette satte han slike
under på plass. Det var mange enker i Israel på Elias tid. Men han ble bare sendt til en enke i Sarepta. Ikke til de mange andre.



Barn og ungdommer i landsbyen Gulni i Sylhet i Bangladesh hilser gjester velkommen. (Foto: Audun Stølås)

 

I vår verden kan vi iblant oppleve at Gud i et kort glimt gir oss en forsmak på himmelen. For om lag 30 år siden hadde jeg en slik opplevelse i Polen. Det var i
den kalde krigens dager og den politiske situasjonen var meget spent. Den frie fagbevegelsen Solidaritet var etablert med dens leder Lech Walesa. Folk fryktet
at Sovjetunionen ville gå til invasjon med sin røde hær for å stoppe polakkenes frihetsdrøm. I den situasjonen skulle den katolske kirke holde en del sommerleirer
for ungdom rundt i landet. Men matmangel truet med å sette en stopper for leirene. Da var det en norsk pinsevenn med stort engasjement og hjertelag som satte i
gang en aksjon for å samle inn matvarer til de katolske ungdomsleirene. Ti trailere – mat til Polen, var navnet på aksjonen. Jeg var da journalist i Dagen og
skulle følge dem første traileren frem til mottakerne.
Leiren ble holdt i en prestegård på landsbygda. Jeg overnattet på prestegården og kjente da en forunderlig fred på dette stedet. Freden som fylte det lille rommet
opplevde jeg som meget tett, så tett at dersom den ble enda tettere, så kunne jeg fysisk ha tatt på den. All utrygghet og uro for den truende situasjonen var borte.
Hva var vel den røde hær å frykte når Gud var så nær?
Etter noen dager forlot jeg leiren og utryggheten og uroen opplevdes like sterk som før.

I  2009 var jeg med en gruppe fra Arna og Åsane menigheter på en reise til Bangladesh. Reiseleder var dr. Ottar Hope, tidligere legemisjonær i Bangladesh.
Han hadde vært sentral i oppbyggingen av et sykehus i Brahman Bazar i Sylhet-distriktet i det nordlige Bangladesh. Han var også nøkkelperson da Arna menighet
opprettet forhold til en vennskapsmenighet i en teplantasje i Sylhet. En søndag under oppholdet skulle vi besøke vennskapsmenigheten i Gulni. Det var en lang og
slitsom kjøring på humpete veier inn til menigheten. Jeg vet ikke helt hva vi hadde forventet da vi omsider kunne stige ut av minibussene og spasere de siste meterne
ned til menighetens kirke. Men det mottakelsen vi fikk oversteg langt alle våre forventninger. Alle barn og ungdommer hadde dannet en portal og da vi passerte
gjennom den ble vi hilst med sang, blomsterbuketter og blomsterblader som ble kastet over oss. En forsmak på den mottakelse vi vil få i himmelen, og det av en
fattig menighet i en teplantasje i Bangladesh.

Etter besøket stilte jeg meg spørsmålet hva om det var omvendt? Hva om det var en gruppe fra menigheten i Gulni som kom på besøk til oss i Arna? Hvilken
mottakelse ville de fått hos oss? En luthersk menighet er ikke kjent som de mest fargerike i den verdensomspennende kirke.

Den danske teologen Regin Prenter har i sin fyldige dogmatikk Skabelse og genløsning noen ord om det han kaller skapelsens evangelium. Han skriver:
Skabelsens evangelium forkynder mennesket, at enhver styrkelse, ethvert måltid mad, enhver god nattesøvn, enhver sund latter, ethvert stykke god musik,
kommer ned fra «lysenes fader» (Jak, 1,17) og er et vitnesbyrd om, at Han med alle midler arbejder på  at opvække hele mennesket til evigt liv og rive det
ut av dødsmagternes vold.

Altså: en forsmak på himmelen.